Saker

• Velkommen

  Velkomstord fra partileder Hanne Nyhus
  Ett minutts stillhet
  

• Sak 1 Konstituering

  Sak 1 Konstituering

  1.1 Valg av ordstyrer og referent
  Styrets forslag:
  Ordstyrer: Trude Tevik Gulbrandsen
  Referent: Olga Ucinska, Svein Erik Jørgensen

  Votering: Enstemmig vedtatt.

  1.2 Valg av tellekorps
  Forslag fra ordstyrer: Oddvar Kjøren, Magni Skålholt Løseth

  Votering: Enstemmig vedtatt.

  1.3 Valg av to representanter til å skrive under protokoll
  Forslag fra ordstyrer: Odd Arild Svartbekk, Karin Leknes Røttereng

  Votering: Enstemmig vedtatt.

  1.4 Godkjenning av innkalling og sakliste

  Ordstyrer gjorde årsmøte oppmerksom om at én uttalelse, om driftsstøtten til Nasjonalforeningen for folkehelse, er kommet styret i hende etter utsendt frist, og ble sendt til medlemmene i etterkant av resten av saklista.
  Ordstyrer spurte årsmøtet om årsmøte ville ta saken inn i saklista, og det ville årsmøtet. Med dette fikk uttalelsen saksnummer 6.17 og ble en del av saklista.

  Ellers ingen merknader til innkalling og sakliste.

  Votering: Årsmøtet godkjente enstemmig innkalling og sakliste.

  1.5 Bestemmelse av møteregler

  Styrets innstilling:
  - Maks 2 innlegg per sak per medlem
  Førstegangs innlegg: 3 minutter (ordstyrer varsler ved 30 sek gjenværende tid)
  Andregangs innlegg: 2 minutter (ordstyrer varsler ved 30 sek gjenværende tid)
  - Maks 2 replikker per innlegg
  Maks 30 sek per replikk

  Votering: Enstemmig vedtatt.

• Sak 2 Politisk innledning og debatt

  Innledning v/ partisekretær Kjersti Stenseng
  Stikkord:
  strøm og energi: fastprisavtaler på strøm for næringslivet, gode betingelser i krisetid, energieffektivisering og kraftutbygging, arbeidet til Energiutvalget
  Ukraina-krigen: formidabel innsats ved flyktningemottak, internasjonal solidaritet
  Fosen-konflikten
  Gladsaker: styrket kommuneøkonomi, omfordelende statsbudsjett, økt antall helsepersonell
  Slagord: "Trygghet og muligheter i fellesskap".

  Kjersti fortalte også om bedriftsbesøkene i Orkland i forkant av årsmøtet, om hvordan Orkland kan være industrikommune nr 1, om viktigheten av tilgangen på arbeidskraft og om sosialdemokratisk næringsutvikling.

  Etter innledningen ble det åpnet for debatt.

  12 medlemmer tok ordet i debatten.

  Kjersti Stenseng oppsummerte de innkomne innspillene fra debatten.

  Etter debatten ble det foretatt en høytidelig utdeling av æresbevisninger for langvarig medlemskap - v/ Hanne Nyhus og Kjersti Stenseng. Fire av de 14 inviterte "jubilanter" var til stede under årsmøtet og fikk merke fra partisekretæren:
  Stig Bergsrønning - diplom for 50 års medlemskap
  Eva Hilstad - gull-merke for 40 års medlemskap
  Tormod Johannes Rostad - kobber-merke for 20 års medlemskap
  Harald Hansen - kobber-merke for 20 års medlemskap.

  Applaus fra salen.
  Møtet ble hevet for en halvtimes kaffe- og kakepause.

• Sak 3 Årsmeldinger

  Ordstyrer foreslo godkjenning av årsmeldingene under ett. Årsmøtet sluttet seg til forslaget.

  Følgende årsmeldinger ble behandlet:
  3.1 Agdenes Arbeiderlag
  3.2 Løkken Arbeiderlag
  3.3 Meldal/Å Arbeiderlag
  3.4 Orkanger Arbeidersamfunn
  3.5 Orkla Arbeiderlag
  3.6 Orkland Arbeiderlag
  3.7 Råbygda Arbeiderlag
  3.8 Snillfjord Arbeiderlag
  3.9 Storås Arbeiderlag
  (3.10 Orkland AUF - ingen årsmelding kom styret i hende)
  3.11 Kommunestyregruppas beretning
  3.12 Styrets beretning

  Ingen merknader fremkom.
  Votering: Årsmøtet godkjente årsmeldingene. Se vedlegg for årsmeldingstekst.

• Sak 4 Regnskap

  Kasserer Vibeke Mehlum gjorde rede for regnskapet for 2022. Se vedlegg.

  Ingen merknader.

  Votering: Enstemmig godkjent.

• Sak 5 Budsjett

  Kasserer Vibeke Mehlum gjorde rede for forslaget til budsjettet for 2023. Se vedlegg.

  Ingen alternative forslag ble fremmet.

  Votering: Enstemmig vedtatt.

• Sak 6 Innkomne saker

  Følgende innkomne forslag ble behandlet:

  6.1 Utbedring av Selva industriområde
  6.2 Energipolitikk for utvikling av Trøndelag og Norge
  6.3 Kjernekraft
  6.4 Ingen fra utbetalinger fra det offentlige skal måtte leve under fattigdomsgrensen
  6.5 “Papirløse” fortjener ordentlig medisinsk hjelp
  6.6 Ta hele kommunen i bruk
  6.7 Kommunal musikkterapet i 100%-stilling
  6.8 Desentralisert sykepleierutdanning
  6.9 Manglende kollektivtilbud
  6.10 Yrkesskadeerstatning og trening og øvelser pålagt
  6.11 Veivedlikehold i Orkland
  6.12 Temaplan ekstremisme og radikalisering i Orkland
  6.13 ENØK, viktig for å nå klimamålene
  6.14 Årlivoll skole
  6.15 Støtte til parykk ved Alepecia Areta
  6.16 Voldtektsforebygging inn i skolen
  6.17 Driftsstøtte for Nasjonalforeningen for folkehelsen, og unntak for regelen om at flertallet i styret må bestå av pasienter

• Sak 6.1 Utbedring av Selva industriområde

  Styrets innstilling: Årsmøtet støtter intensjonen og sender forslaget til kommunestyregruppa.

  Behandling: Ingen andre forslag fremkom.
  Votering: Som styrets innstilling enstemmig vedtatt.

  Forslagstekst:
  "Utbedring av Selva industriområde

  Årsmøtet 2022 vedtok Agdenes Arbeiderlag sitt forslag om Selva industriområde sendte det videre til kommunestyregruppen. Siden har ingenting skjedd, industriområdet ligger der uendret og det er tilsynelatende ingen plan for utbedring av området. Agdenes Arbeiderlag opprettholder derfor forslaget. Gjeldende tilstand på kommunens industriområde er til sjenanse for naboer og til hinder for næringsetablering.

  Industriområdet ved Fv710 i Selva ble for ti år siden utvidet med masse fra Fosenvei prosjektet.
  Massoverskuddet i veiprosjektet ble langt mindre enn planlagt og disponeringen av de tilgjengelige massene resulterte i at industriområdet ble forlatt med en åpen grop, en form for lagune, som fortsatt ikke er fylt igjen.
  Denne gropen framstår som et åpent sår i området og er både til hinder for å tiltrekke næringsaktivitet, og med bebyggelse tett på er det også skjemmende for lokalområdet. Det utgjør i tillegg en risiko for barn som
  måtte oppholde seg på området.

  Agdenes Arbeiderlag mener det er på høy tid at den gjenværende gropen i Selva industriområde fylles og at arealet med det løftes til en stand som gjør det aktuelt for nye næringsetablerere."

• Sak 6.2 Energipolitikk for utvikling av Trøndelag og Norge

  Styrets innstilling: Uttalelsen vedtas og oversendes til årsmøtet i Trøndelag Arbeiderparti.

  Behandling: Ingen andre forslag fremkom.
  Votering: Som styrets innstilling enstemmig vedtatt.

  Forslagstekst:
  "Energipolitikk for utvikling av Trøndelag og Norge

  Norge styrer mot et kraftunderskudd der veksten i forbruk langt overgår veksten i ny fornybar produksjon. Elektrifiseringen av samfunnet og utviklingen av ny kraftkrevende industri er nødvendig for at Norge skal nå sine klimamål men også for å sikre at norsk eksportindustri skal være konkurransedyktig i møte med krav til bærekraft i globale marked. Det gjør at etterspørselen etter fornybar kraft øker over hele landet samtidig som utviklingen av ny kraftproduksjon står stille. Et kraftunderskudd vil være en trussel mot etablert industri, redusere Norges muligheter for utvikling av ny industri og medføre betydelig økte kostnader for vanlige forbrukere.

  Statnett anslår et kraftunderskudd i Norge allerede fra 2027. Utviklingen i Trøndelag er på linje med den nasjonale, i region Midt kjenner Statnett til planer for nytt forbruk tilsvarende 5000MW mens planer for ny produksjon tilsvarer kun 300 MW. På tross av betydelige investering i nett og utbygging av vindkraft over det siste ti-året har Midt-Norge et eksisterende effekt og energiunderskudd i kraftsystemet. Realiseres store deler av det nye forbruket vil underskuddet forsterkes dramatisk over de neste årene, samtidig som overføringskapasitet fra tilknyttede områder ikke vil kunne kompensere for det regionale kraftunderskuddet. Uten økt tilgang på fornybar produksjon vil systemet reguleres gjennom høye priser som reduserer forbruket ved i praksis å fortrenge ny og eksisterende industri. Et betydelig kraftunderskudd vil svekke vår konkurransekraft som region og nasjon.

  Det trengs derfor et taktskifte i energipolitikken. Det må settes klare mål og handlekraft i utviklingen av energipolitikken framover. Det trengs løsninger som sikrer næringslivets konkurransekraft og levelige kraftpriser for alle forbrukere. Energipolitikk handler ikke om likes på Facebook og «quick fixer» som fremstår populære på kort sikt. Energipolitikken har som formål å legge til rette for langsiktig utvikling, forsyningssikkerhet og ivareta et komplisert system som sikrer forutsigbar tilgang på ren energi til vilkår både industri og husholdninger kan leve med i Norge.

  Det må utvikles en helhetlig plan og strategi for energieffektivisering, utbygging av nett og ny fornybar produksjon fram mot 2030 som svarer på Norges kraftbehov i årene før havvind blir et konkurransedyktig alternativ. Det vil kreve utstrakt utbygging av landbasert kraftproduksjon der alle relevante teknologier må tas i bruk. I praksis må det bygges ut ny vindkraft og solkraft samtidig som vi må få enda mer ut av den fantastiske ressursen Norge har i vannkraften.

  Rammebetingelser må legges til rette slik at det blir attraktivt å investere i norsk fornybar kraftproduksjon både for storskala produksjon og for lokal produksjon på næringsbygg og boliger. Prosjekter må kunne utvikles raskt, tidsbruk fra konsesjonsbehandling til utbygging må kraftig reduseres.
  
  Hensynet til uberørt natur og vedtatte vern må vektlegges i behandling av nye konsesjoner. Spesielt sårbare områder og prioriterte naturhensyn må søkes ivaretatt. Det vil likevel være nødvendig å bruke mer natur for å oppnå energiomstillingen klimaet og Norge som nasjon er avhengig av.

  Lokale hensyn og medbestemmelse er viktig for å sikre gode prosesser og forankring av utbygginger. Lokaldemokratiet skal ha en sterk stemme og tillegges betydelig vekt men kommuner kan ikke ha vetorett i konsesjonsprosesser. Det må utvikles krav og rammebetingelser som gjør at lokalsamfunn får mer igjen for å avstå areal til kraftanlegg.

  Potensialet for energieffektivisering må tas ut i langt større grad framover, vi må bruke kraft smartere og redusere sløsing av en begrenset ressurs. Det må utvikles støtteordninger og rammebetingelser som reduserer barrierer og sikrer gjennomføring av kraftfulle tiltak for næringsliv og husholdninger. "

• Sak 6.3 Kjernekraft

  Styrets innstilling: Uttalelsen vedtas og oversendes til årsmøtet i Trøndelag Arbeiderparti.

  Behandling: Ingen andre forslag fremkom.
  Votering: Som styrets innstilling enstemmig vedtatt.

  Forslagstekst:
  "Kjernekraft
  Strømpris og klimakrise er for tiden svært sentrale tema som debatteres på mange plattformer. Spørsmålet rundt våre fremtidige energibehov og klimakrisen fører til at behovet for nye, mer klimavennlige energikilder tvinger seg fram.
  Dagens moderne kjernekraftverk kan være et viktig bidrag til framtidens energiforsyning, der fossile energiformer skal utfases. Slike moderne kraftverk er designet på en helt annen måte enn tidligere, og små og lite plasskrevende anlegg kan plasseres lokalt i nærheten av kraftkrevende industri - det vil si at utbygging av kostbare kraftlinjer med store naturinngrep kan unngås.
  Energi er storpolitikk og markedsmakt, og ulike interessekonflikter preger debatten stadig. Store omstillinger, dog nødvendige, skaper også frykt og engstelse hos mange. Det er likevel helt avgjørende at den videre politikk forankres i FNs klimarapport, som tvinger fram utfasing av fossil energi over tid.
  Dette er en formidabel oppgave, og denne omstillingen vil kreve svært mye energi i seg selv. På den annen side er dette en gyllen mulighet for norsk næringsliv. Dette vil handle om kompetanse og teknologi, og det gjennomsnittlige kunnskapsnivået i den norske befolkningen ligger i verdenstoppen. Vi har også tilgang på en rekke viktige mineraler, og store finansielle krefter til å satse på utdanning og forskning.

  Skal man henge med og sikre framtidige arbeidsplasser, må man ha en fungerende industri som deltar i fremste linje, og som legger grunnlag for å utnytte de fortrinn vi har i Norge. Tilgang på rimelig energi vil være sentralt.
  Forslag fra Løkken Arbeiderlag:
  Orkland Ap ønsker at Arbeiderpartiet sentralt utreder kjernekraft som et aktuelt alternativ i sin energipolitikk. Det er helt avgjørende at den enorme omstillingen Europa nå er inne i blir fulgt opp - og at Norge tar sin plass."

• Sak 6.4 Ingen med utbetalinger fra det offentlige skal måtte leve under fattigdomsgrensen

  Styrets innstilling: Uttalelsen vedtas og oversendes til årsmøtet i Trøndelag Arbeiderparti.

  Behandling: Ingen andre forslag fremkom.
  Votering: Som styrets innstilling enstemmig vedtatt.

  Forslagstekst:
  "Ingen med utbetalinger fra det offentlige skal måtte leve under fattigdomsgrensen

  EUs fattigdomsgrense i 2022 var på 260.100 kroner. I Norge beskrives en person å ha lavinntekt dersom vedkommende har en inntekt som tilsvarer 60 prosent eller mindre av medianinntekten etter skatt per forbruksenhet i befolkningen. For en enslig person var lavinntektsgrensen 251 600 kroner i 2021 (som er foreløpig siste data fra SSB).

  Norge er et rikt land, men til tross for det lever mange i Norge i lavinntekt og under EUs fattigdomsgrense. I 2021 levde 11,2% av Norge barn i lavinntekt. Men lønnsveksten er minst blant de eldste. En enslig minstepensjonist fikk i 2022 - 209.500 kroner. En minstepensjonist gift med noen som ikke er minstepensjonist, fikk 194.000 kroner. Begge satsene er langt under fattigdomsgrensa til EU. Også sosialhjelpsatsene i Norge er lave.

  SSB opplyser i tillegg at forskjellene i Norge øker, og at de 20 prosent rikeste i Norge i gjennomsnitt har 4 ganger høyere inntekt enn de 20 prosent fattigste.

  Løkken Arbeiderlag mener at ingen som lever på offentlige utbetalinger i Norge skal måtte leve under fattigdomsgrensen. Arbeiderlaget mener derfor at minstesatser i offentlige utbetalinger må økes.

  Arbeidslinjen i norsk samfunn må handle om å gjøre det lettere for mennesker i arbeidsfør alder å få relevant utdanning/opplæring, komme inn i et varig ansettelsesforhold og fungere i arbeidslivet etter evne. Den skal derimot ikke handle om å avstraffe mennesker som enten ikke er i arbeidsfør alder eller ikke har mulighet til å jobbe, med lønningsnivå som ikke lar en å opprettholde en grunnleggende trygghet i hverdagen. "

• Sak 6.5 “Papirløse” fortjener ordentlig medisinsk hjelp

  Styrets innstilling: Uttalelsen vedtas og oversendes til årsmøtet i Trøndelag Arbeiderparti.

  Behandling: Ingen andre forslag fremkom.
  Votering: Som styrets innstilling enstemmig vedtatt.

  Forslagstekst:
  " “Papirløse” fortjener ordentlig medisinsk hjelp

  Papirløse eller irregulære migranter er personer som oppholder seg i Norge uten lovlig opphold (uten oppholdstillatelse). Det kan for eksempel være mennesker som har fått endelig avslag på sin asylsøknad eller som befinner seg utenfor asylprosessen, fordi at de eksempelvis aldri har søkt om asyl.

  Mange irregulære migranter befinner seg på kanten av det norske samfunnet - for eksempel fordi at de av redsel for tvangsretur velger ikke å bo på asylmottak, eller de som ikke har rett til mottaksplass. Ureturnerbare asylsøkere kan også risikere å leve på asylmottak i mange, mange år, uten mulighet til å leve verdige liv. De har nemlig ikke rett til utdanning eller jobb. Også når det gjelder medisinsk hjelp har de kun rett til akutt helsehjelp og helsehjelp som er helt nødvendig og som ikke kan vente. De papirløse må også betale for helsehjelpen.

  Det gjør at mange papirløse mennesker i Norge lever med kroniske sykdommer, plager og tilstander som normalt krever behandling, medisinering eller annen helsehjelp, men som de ikke har rett til å få medisinsk hjelp til å håndtere mens de bor i Norge. Når man tenker over at mer enn 200 personer har levd på norske asylmottak i over 10 år, er tanken på manglende helsehjelp skremmende.

  Løkken Arbeiderlag mener at alle mennesker som er bosatt i Norge bør få ordentlig helsehjelp når de trenger det, måtte det gjelde akutt nødhjelp, kroniske sykdommer, psykiske plager, tannlegebehandling og andre ting. Rett til medisinsk hjelp er en forutsetning for å kunne leve et verdig liv. Tilstrekkelig helseomsorg også er omfattet av Artikkel 25 i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter. Det er en rettighet alle mennesker bør kunne få ivaretatt."

• Sak 6.6 Ta hele kommunen i bruk

  Styrets innstilling: Årsmøtet støtter intensjonen og oversender uttalelsen til kommunestyregruppa.

  Behandling: Stig Bergsrønning fremmet følgende nye forslag til vedtak:
  "Årsmøtet vedtar forslaget og oversender det til kommunestyregruppa."

  Votering:
  Det ble stemt alternativt mellom styrets innstilling og Stig Bergsrønnings nye forslag til vedtak med følgende resulatat:
  23 stemmer for styrets innstilling mot 14 stemmer for Stigs Bergsrønnings forslag.
  Det nye forslaget falt. Styrets innstilling ble vedtatt med 23 stemmer.

  Forslagstekst:
  "Ta hele kommunen i bruk

  Det nærmer seg ferdigstillelse av byggetrinn 2 ved nye Meldal Helsetun, uten at det er satt av midler til å ta i bruk plassene som da vil stå ferdige.
  Vi forventer at tidligere etablert felles forståelse om at Meldal Helsetun skal stå for rehabiliteringsplasser for hele Orkland, følges opp.
  Det må settes av nødvendige midler ved revidering av kommunens budsjett for 2023, slik at minimum åtte plasser kan åpnes når Helsetunet er ferdigbygd. Vi har ikke inntrykk av at det er vanskelig å rekruttere kvalifisert personale til omsorgstjenestene i Meldal, tvert imot har det vært god søkning på utlyste stillinger. "

• Sak 6.7 Kommunal musikkterapeut i 100%-stilling

  Styrets innstilling: Forslaget vedtas og oversendes til kommunestyregruppa.

  Behandling:
  Olav Huseby fremmet følgende nye forslag til vedtak:
  "Årsmøtet støtter intensjonen i forslaget og oversender det til kommunestyregruppa."

  Votering:
  Det ble stemt alternativt mellom styrets innstilling og Olav Husebys nye forslag til vedtak med følgende resulatat:
  25 stemmer for styrets innstilling mot 12 stemmer for Olav Husebys forslag.
  Det nye forslaget falt. Styrets innstilling ble vedtatt med 25 stemmer.

  Forslagstekst:
  "Kommunal musikkterapeut i 100%-stilling

  Orkanger Arbeidersamfunn ber om at kommunestyregruppa jobber for at det settes av midler og ansettes en musikkterapeut i 100% stilling, som skal jobbe med barn, ungdom, voksne og eldre med ulike fysiske- og psykiske utfordringer.

  Begrunnelse
  Flere og flere kommuner har i dag ansatt egne musikkterapeuter, og i de største kommunene har de flere, og da egne som jobber for eksempel på sykehjem.
  En musikkterapeut vil kunne jobbe med både barn, ungdom, voksne og eldre, som kanskje ikke har samme mulighet som andre til å benytte de tilbudene som finnes i dag. En musikkterapeut vil kunne jobbe med, og bidra til både mestring og livskvalitet for mennesker med ulike fysiske- og psykiske utfordringer.

  Forslag til vedtak
  Årsmøtet vedtar forslaget og oversender det til kommunestyregruppa og årsmøtet i Orkland Arbeiderparti."

• Sak 6.8 Desentralisert sykepleierutdanning

  Styrets innstilling: Forslaget vedtas og oversendes til årsmøtet i Trøndelag Arbeiderparti.

  Behandling: Ingen andre forslag ble fremmet.
  Votering: Som styrets innstilling enstemmig vedtatt.

  Forslagstekst:
  "DESENTRALISERT SYKEPLEIERUTDANNING.
  Sykepleiermangelen er prekær i helsevesenet i hele landet. Problemet har lenge vært kjent, og i den siste tiden har vi sett resultatet så tydelig, hjelpetrengende blir skadelidende, og det går spesielt ut over våre eldre.
  Arbeiderpartiet har mulighet til å gjøre noe med dette, og det må gjøres straksløsninger.
  Orkla Arbeiderlag ber om at det blir opprettet en sykepleierutdanning i Orkland kommune. Vi vet at det er flere helsefagarbeidere som venter på muligheten til videreutdanning. De må prioriteres."

• Sak 6.9 Manglende kollektivtilbud

  Styrets innstilling: Årsmøtet støtter intensjonen i forslaget og ber styret i Orkland Ap om å utarbeide en strategi for et bedre og mer lokaltilpassa kollektivtilbud i kommunen.

  Behandling: Ingen andre forslag ble fremmet.
  Votering: Som styrets innstilling enstemmig vedtatt.

  Forslagstekst:
  "Manglende kollektivtilbud

  Beboere på strekningen Fannrem/Løkken verk har et mangelfullt tilbud fra kollektivtransporten i fylket.
  Her er det omtrent ingen bussavganger, de som finnes er «jobb- og skoletilpasset». Midt på dagen og om kvelden er det ikke et tilbud. Dette gjør at befolkningen som ikke har bil blir isolerte. Enkelte har flyttet eller vurderer å flytte når de ikke lenger er i stand til å kjøre bil.
  På Vormstad er det lagt ut 21 tomter for salg og det planlegges å bygge Vormstad Biopark, noe som gir flere beboere og arbeidsplasser. Et så mangelfullt kollektivtilbud gjør at mennesker som vurderer å jobbe eller flytte ut til distriktet må kjøre bil. Kollektivtilbudet som gis er ikke tilpasset denne økte befolkningsveksten i distriktet.
  Her har fylket et samfunnsansvar. Det blir overført statlige penger til kollektivtransport i distriktene, det etterlyses at beboerne i denne delen av kommunen får et bedre tilbud enn det som finnes i dag.
  Orkla Arbeiderlag ber om at et kollektivtilbud blir prioritert på denne strekningen. "

• Sak 6.10 Yrkesskadeerstatning og trening og øvelser pålagt av arbeidsgiver i kriminalomsorgen

  Styrets innstilling: Forslaget vedtas og oversendes til årsmøtet i Trøndelag Arbeiderparti.

  Behandling: Ingen andre forslag ble fremmet.
  Votering: Som styrets innstilling enstemmig vedtatt.

  Forslagstekst:
  "Yrkesskadeerstatning ved trening og øvelser pålagt av arbeidsgiver i kriminalomsorgen

  Fra den 01.09.22 fikk politiet rett på yrkesskadeerstatning for skader som oppstår under operativ trening i arbeidstiden. Ansatte i kriminalomsorgen er også pålagt slik trening og øvelser i arbeidstiden. De får ikke erstatning hvis skader oppstår. Skader pådratt under øvelser i fysisk maktanvendelse blir sjelden ansett som en arbeidsulykke, fordi det i følge lovverket må ha skjedd en uventet hendelse for at det skal kvalifisere som ulykke. Øvelser er å anse som en planlagt, styrt aktivitet, der skader må påregnes i følge de senere års avgjørelser i Trygderetten. Derfor har man ikke rett på erstatning.

  Øvelser i arbeidstiden gjennomføres for å trygge både ansatte og innsatte i kriminalomsorgen, og er således en viktig del av det samfunnsoppdraget kriminalomsorgen er tildelt, i tillegg til at det gir ansatte en tryggere arbeidshverdag i utførelsen av et stadig mer krevende yrke.

  Saken er tatt opp i Justisdepartementet, og det jobbes med å finne en løsning.
  Orkland Arbeiderlag ber om at arbeidet for å få på plass en lovendring påskyndes av regjeringen, slik at ansatte i kriminalomsorgen kan delta på øvelser, uten å bekymre seg for egen økonomi hvis alvorlige skader skulle oppstå."

• Sak 6.11 Veivedlikehold i Orkland

  Styrets innstilling: Forslaget vedtas og oversendes kommunestyregruppa.

  Behandling: Ingen andre forslag ble fremmet.
  Votering: Som styrets innstilling enstemmig vedtatt.

  Forslagstekst:
  "Veivedlikehold i Orkland

  Både kommunale og fylkeskommunale veier i kommunen er svært dårlig vedlikeholdt, spesielt om vinteren. Dype spor og ujevnt underlag er vondt å kjøre på og skaper farlige situasjoner.
  Orkland Arbeiderlag ber om at kommunestyregruppa jobber for en generell forbedring av veistandard og dermed også trafikksikkerheten i kommunen."
  

• Sak 6.12 Temaplan radikalisering og ekstremisme i Orkland

  Styrets innstilling: Forslaget vedtas og oversendes kommunestyregruppa.

  Behandling: Ingen andre forslag ble fremmet.
  Votering: Som styrets innstilling enstemmig vedtatt.

  Forslagstekst:
  "Temaplan radikalisering og ekstremisme i Orkland
  Senter for ekstremismeforskning ved Universitet i Oslo fikk i oppdrag av Arbeids- og inkluderingsdepartementet å gjennomføre en studie om ungdommers vurderinger av ekstremisme i Norge i dag, og deres kjennskap til og villighet til å bruke forebyggingsapparatet mot radikalisering og voldelig ekstremisme.
  Det foreligger nå en rapport av fra dette arbeidet, og i sammendraget oppsummeres både risikogrupper og forbyggende tiltak som virker godt. Den avsluttes slik: « Kommunale, statlige, ideelle og religiøse aktører oppfordres dermed til å knytte kontakter og forstå hverandres mandat og begrensninger, og sammen trene på å arbeide om problemstillinger knyttet til ekstremisme på tidlige stadier eller før de faktisk har oppstått.»
  Vi har allerede mange ulike temaplaner i Orkland, men flere hendelser knyttet til ekstremisme i Norge de siste årene viser at også dette er et viktig tema. Orkland Arbeiderlag ber derfor kommunestyregruppa om å jobbe for at man i Orkland også får en temaplan om temaet radikalisering og ekstremisme."

• Sak 6.13 ENØK, viktig for å nå klimamålene

  Styrets innstilling: Styret støtter intensjonen i forslaget og foreslår av styrets reviderte forslag vedtas og oversendes til årsmøtet i Trøndelag Arbeiderparti.

  Behandling: Ingen andre forslag ble fremmet.
  Votering: Som styrets innstilling enstemmig vedtatt.

  Styrets reviderte forslag (som ble vedtatt):

  "Klimamål og ENØK

  CO2-kompensasjonen er en ordning som er en integrert del av det europeiske kvotehandelssystemet. Den kompenserer delvis for prissmitten som følger av en fossil kraftmiks i Europas kraftsystem. Kull- og gasskraftverk i EU må betale for sine CO2-utslipp, og velter denne kostnaden over på sine kunder. Dette påvirker kraftprisene også i Norge.

  I andre deler av verden er det derimot mulig å etablere kraftkrevende industri med stort CO2-utslipp, uten å måtte betale for utslippskostnaden. Ordningen er utformet for å motvirke denne skjevheten og opprettholde konkurransekraften til kraftintensiv industri. Dette er særlig viktig og aktuelt i Norge.

  Norske kraftprodusentene verken har eller betaler for CO2-utslipp, men har økte inntekter i form av høyere kraftpris som følge av kvotehandelssystemet og at europeiske strømpriser smitter inn i Norge via kraftutvekslingen. Økt CO2-pris gir derfor økte inntekter til staten som følge av statens skatteinntekter fra kraftsektoren og direkte eierskap.

  Norske myndigheters inntekter som følge av dette er i perioden 2021-2030 beregnet til å være 632 milliarder kroner (beregning høsten 2022). Dagens ordning med CO2-kompensasjon innebærer at bedriftene får refundert 76 milliarder kroner i samme periode. CO2-kompensasjon er med andre ord ikke en utgift for staten, men en tilbakeføring av økte inntekter staten har oppnådd som følge av økt CO2-pris. Konkurrenter i land utenfor Europa har ikke CO2-prispåslag i strømprisen.

  I Stortingsvedtaket om statsbudsjettet for 2023 er det lagt inn et kvoteprisgulv/fradrag på 200 kr. Vedtaket er som følger:

  "Stortinget ber regjeringen gå i dialog med industrien om CO2-kompensasjonsordningen for å utvikle ordningen til å bli forpliktende for utslippskutt og energieffektivisering i tråd med nasjonale målsettinger. Aktuelle løsninger kan være krav, klimaavtale, fondsordning eller andre måter. Det må hensyntas at det er ulik økonomisk bærekraft i ulike bransjer og at enkelte bedrifter har lave CO2-utslipp og lite potensiale for energieffektivisering. Regjeringen bes legge frem sak om dette i statsbudsjettet for 2024."

  De fleste store industrilandene i EU har gjennomført CO2-kompensasjonsordningen og enkelte har valgt å gjøre ordningen betinget av at alle støttemottakere må benytte deler av støtten til utslippsreduserende tiltak.

  Hvis man skal vurdere lignende krav i Norge, må utgangspunktet for det første være at ordningen skal sikre industri som er utsatt for karbonlekkasje vilkår som gjør at de kan konkurrere på det globale markedet. Hoveddelen av kompensasjonen må derfor være en ren kompensasjon uten obligatorisk klimavilkår.

  Ordningen må for det andre ta hensyn til at sektorene som er omfattet av ordningen har svært forskjellige tidslinjer og muligheter for å redusere sine utslipp. Enkelte virksomheter kan raskt gjennomføre utslippskutt med tilgjengelig teknologi. Andre sektorer er avhengig av omfattende forskning- og utvikling, teknologiutvikling og pilotering for å kunne oppnå samme reduksjoner. Denne utviklingen kan ta mange år.

  Et annet viktig bidrag å nå klimamålene er gode ENØK tiltak både hos husholdninger og næringsliv. Da kan man ikke ha systemer som straffer gode initiativer fra industrien. Et slikt eksempel er Elkem
  Thamshavn sitt bidrag til fjernvarmenettet i Orkland. Energigjenvinningsanlegget ved bedriften
  har en del restenergi i form av varmt vann som ikke kan utnyttes på bedriften. Etter utbygging av fjernvarmenettet på Orkanger får man nyttiggjort seg denne energien, bl.a. til idrettsarenaer, sykehus og det lokale folkehelsesenteret. Et nytt EU-direktiv gjør at Elkem Thamshavn betale CO2 avgift på leveranse av denne energien. Med det nylig innførte direktivet ville Elkem Thamshavn spart ca. 4 millioner kroner årlig ved å dumpe det varme vannet i sjøen, i stedet for å levere det til fjernvarmenettet.

  Orkland AP mener at svekking av CO2-kompensasjonsordningen og straff for gode ENØK tiltak ikke er i tråd med det som skal være virkemidlene for å nå klimamålene. Næringslivet skal motiveres gjennom gode incentiver til å drive klimatiltak og ENØK-arbeid, og de skal i hvert fall ikke bli møtt med store avgifter etter implementering.

  Orkland Arbeiderparti ber om at regjeringen prioriterer å jobbe sammen med industrien for å finne en bærekraftig og forutsigbar innretning på CO2-kompensasjonsordningen som sikrer bedriftenes konkurransekraft, og at den må gå i dialog med ESA for å få endret regelverket for levering av fjernvarme fra industrien."

  Opprinnelig forslagstekst:
  "ENØK, viktig for å nå klimamålene.

  Et viktig bidrag å nå klimamålene er gode ENØK tiltak både hos husholdninger og næringsliv. Da kan man ikke ha systemer som straffer gode initiativer innen ENØK. Et slikt eksempel er Elkem Thamshavn sitt bidrag i fjernvarmenettet. Som følge av energigjenvinningsanlegget ved bedriften vil de ha en del restenergi (varmt vann). Etter utbygging av fjernvarmenettet på Orkanger får man nyttiggjort seg av energien 2 ganger, bl.a det lokale folkehelsesenteret får gratis energi. Nye EU-direktiv gjør at Thamshavn som følge av dette må betale CO2 avgift på leveranse av denne energien. Kort sagt, med dagens system ville Thamshavn spart ca 4 millioner kroner årlig ved å dumpe det varme vannet i sjøen, i stedet for å levere det til fjernvarmenettet.

  Orkland AP mener at en slik straff for gode ENØK tiltak ikke er i tråd med det som skal være virkemidlene for å nå klimamålene. Næringslivet skal motiveres gjennom gode insentiver for å drive ENØK arbeid, ikke bli møtte med straff etter implementering.

  Orkland arbeiderlag ber om at regjeringen prioriterer å jobbe med ESA slik at regelverket endres. Bruk av restenergi i ENØK-systemer må unntas kvoteregelverket. "

• Sak 6.14 Årlivoll skole

  Styrets innstilling: Forslaget vedtas og oversendes kommunestyregruppa.

  Behandling: Ingen andre forslag ble fremmet.
  Votering: Som styrets innstilling enstemmig vedtatt.

  Forslagstekst:
  "Årlivoll skole

  Orkland kommune har mange skoler i varierende tilstand. Fokuset har den siste tiden vært på Orkanger, og da spesielt ungdomsskolen.
  Orkland Arbeiderlag vil med dette minne kommunestyregruppa på at det er flere skoler i kommunen som sårt trenger opprustning av skolebygg, innredning og utearealer, og da tenker vi spesielt på Årlivoll skole. Ber samtidig om at den ikke forbigås når skolebruksplanen rulleres, og penger til skole bevilges."

• Sak 6.15 Støtte til parykk ved Alopecia Areta

  Styrets innstilling: Forslaget vedtas oversendes til årsmøtet i Trøndelag Arbeiderparti.

  Behandling: Ingen andre forslag ble fremmet.
  Votering: Som styrets innstilling enstemmig vedtatt.

  Forslagstekst:
  "Støtte til parykk ved Alopecia Areta
  
  Sykdommen Alopecia Areta kan medføre tap av hår over hele kroppen. Håret er en viktig del av en persons identitet, og tap av dette medfører ofte psykiske påkjenninger.
  I dag kan en få maksimalt 5885 kroner i støtte til parykk per kalenderår hvis man er over 30 år., og man får ingen stønad til reparasjon av parykker. En syntetisk parykk koster fra 7000 kroner og oppover, og har sjelden lenger levetid enn 4 måneder. En ektehårsparykk kan vare opptil et år, men de koster fra 15000 kroner.
  Størrelsen på stønaden er ikke regulert i forhold til kostnadsvekst på parykker, noe som medfører at hver enkelt person må betale en mye større egenandel. Dette vil i likhet med brillestøtte og støtte til tannregulering gjøre at utseendet ditt vil avgjøres av tykkelsen på lommeboka di. Dette er ikke god sosialdemokratisk politikk.

  Orkland Arbeiderlag vil at stønaden til kjøp av parykker ved Alopecia Areata økes i takt med den faktiske kostnadsveksten for parykker, og at stønad til reparasjon også bør kunne gis."

• Sak 6.16 Voldtektsforebygging inn i skolen

  Styrets innstilling: Forslaget vedtas oversendes til årsmøtet i Trøndelag Arbeiderparti.

  Behandling: Ingen andre forslag ble fremmet.
  Votering: Som styrets innstilling enstemmig vedtatt.

  Forslagstekst:

  "Voldtektsforebygging inn i skolen

  I en rapport fra Norsk kunnskapssenter om vold og traumatisk stress fremkommer det at 22 prosent av norske kvinner har blitt utsatt for voldtekt. Kun en av ti oppsøker helsehjelp etter en voldtekt, og kun 4 prosent av voldtekts- og overgrepsutsatte opplever at gjerningspersonen blir dømt.

  Få anmelder voldtektene, og man mener at politiet kun har kjennskap til en av fem saker. Dette er et samfunnsproblem, da voldtekter og overgrep medfører mange traumer og psykiske og fysiske skader i ettertid.

  Senterpartiet og Arbeiderpartiet har nedsatt et utvalg som skal utrede problemstillinger knyttet til forebygging og straffeforfølgning av voldtekt. Utvalget skal også utrede hvordan personer utsatt for overgrep blir ivaretatt, både i hjelpeapparatet og gjennom en eventuell straffesak. Økningen i antallet saker kan tyde på at det er behov for å målrette den forebyggende innsatsen i større grad. Regjeringen vil derfor jobbe videre for å forebygge at voldtekter skjer. Både kultur, holdninger og behandlingstilbud til overgripere er blant faktorene utvalget skal utrede nærmere.

  Holdningsarbeid og forebyggende arbeid bør starte så tidlig som mulig. Orkland Arbeiderparti ber derfor om at teamet voldtekt og overgrep belyses i langt større grad allerede i tidlig grunnskolealder og at temaet tas inn i skolens læreplaner. "

• Sak 6.17 Driftsstøtte til Nasjonalforeningen for folkehelsen, og unntak for regelen om at flertallet i styret må bestå av pasienter

  Styrets innstilling: Forslaget vedtas oversendes til årsmøtet i Trøndelag Arbeiderparti.

  Behandling: Ingen andre forslag ble fremmet.
  Votering: Som styrets innstilling enstemmig vedtatt.

  Forslagstekst:
  " Driftsstøtte til Nasjonalforeningen for folkehelsen, og unntak for regelen om at flertallet i styret må bestå av pasienter

  I Norge får mange organisasjoner som jobber for pasientgruppers interesser driftsstøtte, og det har man fått i mange år. En viktig og god ordning som også bidrar til at enkeltmennesker lettere blir hørt gjennom sin organisasjon. Nasjonalforeningen for folkehelsen er en slik organisasjon, som har drevet sitt arbeid i over 30 år uten å få driftsstøtte. Dette er også eneste organisasjon som jobber for personer med demens og deres pårørende.
  
  I dag lever over 100 000 mennesker med demens i Norge, og dette tallet vet vi at vil dobles de neste tiårene. Det er derfor kanskje viktigere enn noen gang at også denne organisasjonen får støtte på lik linje med andre interesseorganisasjoner. Vi vet at det offentlige vil være avhengige av både frivillige organisasjoner og pårørende for å løse fremtidens helseutfordringer. Nasjonalforeningen for folkehelsen er en organisasjon som jobber både for å ivareta interessene til den som har fått en demensdiagnose og deres pårørende. Samtidig er det mange gode eksempler på at foreningen har fått til godt og tett samarbeid med kommuner rundt omkring i landet. Og det er i kommunen personer med demens og deres pårørende lever sine liv og skal få sine tilbud.
  
  Det er ingen tvil om at denne organisasjonen på lik linje med andre organisasjoner må få driftsstøtte fra det offentlige, men for å kunne få det er de avhengige av et unntak fra dagens krav, der det står at flertallet i styret må bestå av pasienter og pårørende. Dette er et urealistisk krav for denne pasientgruppen, som Frode Mo i Nasjonalforeningen for folkehelsen fylkeskontoret Trøndelag skriver i et leserinnlegg; «Vi trenger et unntak fra kravet om at flertallet i styret består av pasienter og pårørende, noe som er vanskelig å oppfylle for oss som jobber med en sykdom der ingen overlever og kan jobbe for sine medpasienter etterpå».
  
  Forslag:
  Orkland Arbeiderparti ber om at Arbeiderpartiet sentralt endrer kravet om at flertallet i slike styrer må bestå av pasienter og pårørende, eventuelt legger til en unntaksregel i kravene. Og at de ved hjelp av endringen gir driftsstøtte til Nasjonalforeningen for folkehelsen."

• Sak 7 Valg, 7.1 Styret og revisorer

  7.1 Styret og revisorer

  Helga Romundstad, leder i valgkomiteen, gjorde rede for valgkomiteens arbeid og innstilling.

  Valgkomitéen i Orkland AP har bestått av:
  Magni Skålholt Løseth, Asta Karin Nilssen Garberg, Atle Olav Sognli, Karen Unni Knudsen, Fredrik Evjen, Helga Romundstad

  Valgkomiteens innstilling til styret og revisorer:

  STYRET - for samtlige faste roller i styret som er på valg innstilles ett navn i to år om gangen.

  (Leder: Hanne Nyhus - ikke på valg)
  Nestleder: Jan Haugen (nytt forslag, bytter rolle i styret)
  (Sekretær: Olga Ucinska - ikke på valg)
  Kasserer: Malin Mehlum Skjuleng (nytt forslag)
  (Medlemsansvarlig: Trude Tevik Gulbrandsen - ikke på valg)
  Kvinnekontakt: Sandra Åberg Kristiansen (nytt forslag)
  (Fagligpolitisk kontakt: Kjell Arve Berg - ikke på valg)
  Styremedlem: Oddleif Bakås (gjenvalg)
  Styremedlem: Ole Andreas Opphaug (nytt forslag)

  Varamedlemmer velges for ett år om gangen:
  1. vara: Elena Selbekk (går fra 3. til 1. vara)
  2. vara: Vivian Lorentsen (nytt forslag)
  3. vara: Viktor Kristensen (nytt forslag)

  REVISORER - faste revisorer innstilles for to år om gangen, vara for ett år om gangen.

  (Revisor: Tove Sølberg - ikke på valg)
  Revisor: Odd Arild Svartbekk (nytt forslag)

  Vararevisor: Lisa Ofstad (gjenvalg)
  Vararevisor: Stig Bergsrønning (gjenvalg)

  Behandling: Ingen andre forslag ble fremmet.
  Votering:
  Voteringen mtp. faste styremedlemmer ble gjennomført én og én. Varamedlemmer ble behandlet samlet. Revisorer og vararevisorer ble behandlet samlet.
  Som valgkomiteens innstilling enstemmig vedtatt.

• Sak 7.2 Representanter i representantskapet i Trøndelag Arbeiderparti:

  7.2 Representanter i representantskapet i Trøndelag Arbeiderparti:

  Styrets innstilling:

  1. Hanne Nyhus
  2. Jan Haugen
  3. Olga Ucinska

  Vara:
  Svein Erik Jørgensen
  Marita Hammervik-Owen
  Odd Arild Svartbekk

  Behandling: Ingen andre forslag ble fremmet.
  Votering: Som styrets innstilling enstemmig vedtatt.

• Sak 7.3 Delegater til årsmøtet i Trøndelag Arbeiderparti

  Årsmøte avholdes 25. -26.mars 2023. I 2023 har Orkland Ap 10 utsendingsplasser på årsmøtet.

  Styrets innstilling:

  1. Hanne Nyhus
  2. Svein Erik Jørgensen
  3. Olga Ucinska
  4. Jan Haugen
  5. Marita Hammervik-Owen
  6. Odd Arild Svartbekk
  7. Karin Røttereng
  8. Åge Røe
  9. Malin Mehlum Skjuleng
  10. Oddvar Kjøren

  Vara:
  11. Berit Solem
  12. Sivert Dombu
  13. Asta Karin Nilssen Garberg
  14. Bjørn Inge Fossmo
  15. Marit Halsetrønning
  16. Thomas Eggan
  17. Sandra Åberg kristiansen
  18. Kjell Arve Berg
  19 Kristine Solli
  20. Viktor Kristensen
  21. Lisa Ofstad
  22.Inge Helgeton
  23. Karen Unni Knutsen
  24. Øyvind Løveseter mikkelsen
  25. Magni Skålholt Løseth
  26. Ole Andreas Opphaug
  27. Maja Rønningsbakk
  28. Hans Bernhard Meland
  29. Svanhild Aune
  30. Håkon Dollis
  31. Vivian Lorentzen
  32. Rolf Inge Furuhaug
  33. Helga Romundstad
  34. Oddvar Holmen Kvernmo
  35. Åse-Liljan Berg
  36. Jorodd Asphjell
  37. Trude Tevik Gulbrandsen

  Behandling: Ingen andre forslag ble fremmet.
  Votering: Som styrets innstilling enstemmig vedtatt.

• Sak 7.4 Valgkomité

  Styrets innstilling:

  Asta Karin Nilssen Garberg - leder
  Fredrik Evjen
  Helga Romundstad
  Atle Olav Sognli
  Magni Skålholt Løseth
  Karen Unni Knudsen

  Behandling:
  Omforent forslag i møtet:
  Inge Helgeton blir med i valgkomiteen som seniorrepresentant, slik at antallet medlemmer blir et oddetall.

  Votering:
  Som omforente forslag i møtet - enstemmig vedtatt.

• Avslutning

  Møtet ble avsluttet med avslutningsinnlegg fra leder Hanne Nyhus. Fratredende medlemmer i styret, fratredende varamedlemmer og dirigentbordet ble takket av med blomster.

  Møtet ble avsluttet med loddtekning og en felles allsang av "Ta hverandre i handa og hold".

  Møtet hevet kl. 21:50.

  Ref. Olga Ucinska