Årsmøte 2022

Tidspunkt

5. Mar 2022 kl. 12:00

Sted

Folkets hus Gjølme

Til stede

  • Med stort og smått var det 25 fremmøtte til årsmøtet
  • av disse 22 stemmeberettigede. I tillegg møtte nestleder i Fellesforbundet Steinar Krogstad.

Saker

  • Åpning

    Møtet ble åpnet av nestleder Svein Erik Jørgensen.
    Det ble avholdt ett minutts stillhet for våre kamerater som gikk bort i året som har gått.

  • Sak 1 Konstituering

    Valg av ordstyrer og referent
    Styrets forslag til ordstyrer: Are Hilstad
    Styrets forslag referent: Trude Tevik Gulbrandsen og Berit By
    Det kom ingen andre forslag fra årsmøtet.

    Valg av to representanter til tellekorps
    Hans B.Meland og Karen U.Knudsen ble foreslått. Enstemmig vedtatt.

    Valg av to representanter til å skrive under protokoll
    Sivert Dombu og Asta Karin N.Garberg ble foreslått. Enstemmig vedtatt
    1.4 Godkjenning av innkalling og saksliste
    Årsmøtet godkjente innkalling og saksliste.
    1.5 Bestemmelse av møteregler
    Forslag til møteregler ble godkjent av årsmøtet.

  • Sak 2 Innledning v/ Steinar Krogstad

    Møtet ble innledet av nestleder i Fellesforbundet Steinar Krogstad.
    Debatt der følgende tok ordet: Helga Romundstad, Olga Ucinska, Olav Huseby, Karen Unni Knudsen, Jan Haugen, Trude Tevik Gulbrandsen, Sivert Dombu.
    Steinar oppsummerte til slutt.

  • Sak 3 Årsmeldinger

    Sak 3 Årsmeldinger
    3.1 Agdenes Arbeiderlag
    3.2 Løkken Arbeiderlag
    3.3 Meldal/Å Arbeiderlag
    3.4 Orkanger Arbeidersamfunn
    3.5 Orkla Arbeiderlag
    3.6 Orkland Arbeiderlag
    3.7 Råbygda Arbeiderlag
    3.8 Snillfjord Arbeiderlag
    3.9 Storås Arbeiderlag
    3.10 Orkland AUF
    Ikke levert. Så vidt styret kjenner til har det ikke vært noen aktivitet i 2021.
    3.11 Kommunestyregruppa

    Årsmeldingene ble lagt fram for orientering. Olav Huseby og Sivert Dombu tok ordet.
    Vedtak:
    Årsmøtet godkjente årsmeldingene.

    3.12 Orkland Arbeiderparti- styrets beretning

    Årsmeldingens sluttord ble opplest av ordstyrer Are Hilstad. Merknad fra Olav Huseby om at det burde presiseres at det var Orkland Arbeiderparti som initierte saken om differensiert arbeidsgiveravgift.

    Årsmeldingen for Orkland Arbeiderparti ble enstemmig godkjent av årsmøtet.

  • Sak 4. Regnskap 2021

    Vedtak:
    Regnskapet ble godkjent av årsmøtet

  • Sak 5. Budsjett 2022

    Vedtak:
    Budsjett for 2022 ble vedtatt av årsmøtet.

  • Sak 6. Innkomne forslag

    6.1 Næringsutvikling i hele Orkland
    Fra Agdenes Arbeiderlag
    Styrets innstilling:
    Forslaget vedtas av årsmøtet og oversendes kommunestyregruppa.
    Vedtak:
    Som styrets innstilling, enstemmig vedtatt.

    VEDTATT TEKST:
    "Næringsutvikling i hele Orkland
    Arbeidsplasser og et aktivt næringsliv i hele kommunen er en forutsetning for bosetting og utvikling av attraktive lokalsamfunn. Orkland har stort mangfold og rike muligheter for
    utvikling av næringslivet om vi evner å ta hele kommunen i bruk. Ambisjonen om å være næringskommune nr1 må reflekteres både i bygd og by av Orkland.
    Det grønne skiftet åpner for nye næringer med nye Arbeidsplasser til kommuner som kan tilby attraktive næringsareal og tilgang på riktig fagkompetanse. I konkurransen om de nye arbeidsplassene har Orkland styrker i form av et sterkt eksisterende næringsliv sentralt i
    kommunen, to videregående skoler og næringsareal fra sjø til fjell. Dette er styrker som må utnyttes for å bygge videre på eksisterende næringsliv og tiltrekke nye etableringer i hele
    kommunen.
    Forslag fra Orkland Arbeierparti:
    - Ny arealplan for Orkland kommune må tilpasses lokale forhold. Næringsareal med fortrinn som tilgang på infrastruktur i form av kraftnett, dypvannskaier o.l må identifiseres og løftes fram for å posisjonere ulike deler av Orkland til næringsetablerere.
    - Desentral næringsutvikling må defineres som et strategisk mål for kommunen og det må arbeides aktivt med reduksjon av barrierer mot etablering i distriktene."

    6.2 Utbedring av Selva industriområde
    Fra Agdenes Arbeiderlag.
    Styrets innstilling:
    Forslaget vedtas av årsmøtet og oversendes kommunestyregruppa.
    Vedtak:
    Som styrets innstilling, enstemmig vedtatt.

    VEDTATT TEKST:
    "Industriområdet ved Fv710 i Selva ble for ti år siden utvidet med masse fra Fosenvei prosjektet. Massoverskuddet i veiprosjektet ble langt mindre enn planlagt og
    disponeringen av de tilgjengelige massene resulterte i at industriområdet ble forlatt med en åpen grop, en form for lagune, som fortsatt ikke er fylt igjen. Denne gropen
    framstår som et åpent sår i området og er både til hinder for å tiltrekke næringsaktivitet, og med bebyggelse tett på er det også skjemmende for lokalområdet. Det utgjør i tillegg en risiko for barn som måtte oppholde seg på området.
    Orkland AP mener det er på høy tid at den gjenværende gropen i Selva industriområde fylles og at arealet med det løftes til en stand som gjør det aktuelt for nye næringsetablerere."

    6.3 Èn takstsone for kollektivtransport i hele Orkland.
    Fra Løkken Arbeiderlag.
    Styrets innstilling:
    Forslaget vedtas av årsmøtet og oversendes årsmøtet i Trøndelag Arbeiderparti
    Vedtak:
    Som styrets innstilling, enstemmig vedtatt.

    VEDTATT TEKST:
    "Orkland er i dag inndelt i 3 takstsoner for kollektivtransport, slik at reise fra Løkken til Høgkjølen krysser 3 soner og koster i dag 126,- kroner. Reiser man fra Hovin til Stjørdal er dette innenfor samme sone og koster 42,- kroner.
    Strekningen Løkken-Trondheim koster også 126,- kroner.
    Dagens soneinndeling er distriktsfiendtlig og motiverer på ingen måte til å reise kollektivt. Det bør kun være én takstsone for kollektivtransport innad i Orkland."

    6.4 Likekjønnede par som blir foreldre må anerkjennes i sin foreldrerolle
    Fra Løkken Arbeiderlag.
    Styrets innstilling:
    Forslaget vedtas av årsmøtet og oversendes årsmøtet i Trøndelag Arbeiderparti
    Vedtak:
    Som styrets innstilling, enstemmig vedtatt

    VEDTATT TEKST:
    "I januar i år ble en ny lov innført i Sverige: nå skal den som er gift med en person som så føder et barn, automatisk bli regnet som barnets forelder - uansett foreldrenes kjønn. Det skal gi et løft for likekjønnede par, som inntil nylig ikke har blitt
    anerkjent på samme måte som mødre og fedre i tokjønnede ekteskap. Nå blir også gifte homofile automatisk registrert som foreldre til barnet som blir født i deres forhold.
    I Norge er det ikke slik. Når en kvinne som er gift med en mann føder et barn, blir mannen automatisk registrert som barnets far. Dette kalles foreldreskapspresumpsjon, men gjelder kun heterofile gifte par.
    Foreldreskapspresumpsjonen gjelder i slike tilfeller uansett hvordan barnet er blitt unnfanget og uansett hvem som er den biologiske faren.
    I likekjønnede ekteskap blir den som er gift med den fødende derimot vist til muligheten for stebarnsadopsjon. Det betyr at de blir bedt om å stebarnsadoptere barn de selv sammen med sin ektefelle har valgt å bringe til verden og ser på som
    eget, for å kunne bli regnet som forelder. Det er en unødvendig byråkratisk prosess og et klart tegn på forskjellsbehandling blant gifte heterofile og homofile.
    Det å ikke ha foreldrerettigheter har reelle juridiske og praktiske konsekvenser, for eksempel i situasjoner der barnet trenger medisinsk hjelp. Denne situasjonen
    svekker både foreldrenes og barnas trygghet i en familie.
    Lovendringen i Sverige viser at en forandring er mulig. Foreldreskapspresumpsjonen bør gjelde alle ektepar. Alle foreldre fortjener likebehandling, og alle barn bør ha rett
    til sine foreldre - uansett hvilket kjønn den som blir forelder, har."

    6.5 Norsk språk som et viktig arbeids- og inkluderingsverktøy
    Fra Løkken Arbeiderlag.
    Styrets innstilling:
    Forslaget vedtas av årsmøtet og oversendes årsmøtet i Trøndelag Arbeiderparti
    Vedtak:
    Som styrets innstilling, enstemmig vedtatt.

    VEDTATT TEKST:
    "Hvert fjerde år utgir Språkrådet “Språkstatus”, en tilstandsrapport for språkene som Norge har ansvar for. Den siste rapporten, Språkstatus 2021, gir oversikt over hvilke
    utfordringer de ulike sektorene står overfor i arbeidet med å nå målene i språkpolitikken i dag.
    Blant utfordringene i å styrke det norske språk sin posisjon og rolle, peker Språkrådet på viktigheten av bevisst bruk av norsk som et verktøy i arbeidslivet.
    Rapporten peker bl.a. på at det i dag bor om lag 800.000 mennesker i Norge som defineres som innvandrere. Det er store forskjeller i hvordan de ulike gruppene møtes av norsk språk- og integreringspolitikk ved ankomst til Norge. Noen av
    innvandrerne har etter integreringsloven “rett og plikt” til gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Blant disse gruppene er for eksempel asylsøkere og flyktninger.
    Arbeidsinnvandrere fra utenfor EØS har plikt, men ikke rett til opplæring - noe som betyr at de ikke har rett til gratis opplæring. Arbeidsinnvandrere fra EØS har verken
    plikt eller rett til slik opplæring.
    De to største innvandrergruppene i Norge er personer fra Polen og Litauen. Som EØS-borgere er de ikke omfattet av integreringsloven fra 1.01.2021 og har verken rett eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Det er derfor opp til dem selv å sørge for opplæring i norsk dersom arbeidsgiveren ikke gjør dette for dem. Og til tross for høy sysselsettingsgrad blant innvandrere fra EØS, oppgir kun 31% av innvandrere fra Polen og Litauen at de har gode eller nokså gode kunnskaper i
    norsk.
    Kunnskapsdepartementet bestilte i 2020 en kartlegging av tilbud om språkopplæring og språktrening for voksne innvandrere i Norge og i de nordiske landene. Den eksterne kartleggingen peker på at det at EØS-borgere ofte må oppsøke og betale for norskopplæring selv, kan være et hinder for at de deltar i en språkopplæring.
    Samtidig er det viktig å være klar over at også denne innvandrergruppen er viktige bidragsytere til fellesskapet. Over 30 000 arbeidstakere i bygge- og anleggsbransjen
    er statsborgere fra land som ble medlemmer i EU i 2004. I industrien er det over 17 000 arbeidstakere fra disse landene. Om lag 80% av virksomhetene i disse bransjene oppgir at muntlig kommunikasjon i norsk er viktig for virksomhetene deres, i NHOs kompetansebarometer fra 2018.
    Norsk språk er et nødvendig verktøy på våre arbeidsplasser og i samfunnet ellers. Det er også en nøkkel til en bedre inkluderingsprosess. Norge må legge til rette for at
    det norske språks posisjon på arbeidsplassen blir styrket - det har betydning for hele virksomhetens trygghet, og er samtidig viktig for enkeltmenneskene som får delta i det norske språks fellesskap.
    Samtidig som man stiller krav til bruk av norsk i næringslivet, er det viktig å sørge for at alle de ulike grupper innvandrere i Norge får en reell mulighet til å lære norsk, som de er jo avhengige av for å bli inkludert og delta i det norske fellesskapet. Mennesker som skal bo og jobbe i Norge og være en del av samfunnet, kan ikke overlates til seg selv mtp. integreringstiltak."

    6.6 Strømmen skal ikke være en handelsvare som selges over en privat børs. Nå må politikerne komme på banen.
    Fra Løkken Arbeiderlag

    Styret i Orkland Arbeiderparti støttet intensjonen i innlegget og har bearbeidet en ny uttalelse som skal ivareta utspillet fra Løkken Arbeiderlag:

    Norsk næringsliv og forbrukere må sikres forutsigbarhet og lav strømpris. Vi må ha større ambisjoner for foredling av norsk fornybar kraft i fastlandsindustrien.
    Styrets innstilling:

    Forslaget vedtas av årsmøtet og oversendes årsmøtet i Trøndelag Arbeiderparti

    Olav Huseby tok ordet og ønsket å beholde første kulepunkt i det opprinnelige forslaget. Det ble votert over dette, men forslaget falt med 6 stemmer.

    Vedtak:
    Som styrets innstilling, enstemmig vedtatt.

    VEDTATT TEKST:
    "Norsk næringsliv og forbrukere må sikres forutsigbarhet og lav strømpris. Vi må ha større ambisjoner for foredling av norsk fornybar kraft i fastlandsindustrien.
    Strøm er et nasjonalt fellesgode og en helt grunnleggende infrastruktur for alle som bor i Norge. Vi lever i et av Europas «kaldeste» land med lange kalde vintre med et vesentlig større behov for oppvarming enn andre land i Europa, og dette har vi lagt opp til å dekke med strøm.
    I dag omsettes mesteparten av strømmen i Norge gjennom kraftbørsen NordPool. Her gjelder se samme prinsippene som for andre børser, det er markedet, gjennom tilbud og etterspørsel, som alene bestemmer prisen. Dette har gjort at det som er vår mest grunnleggende råvare omsettes ut fra rent bedriftsøkonomiske hensyn. Det er den dyreste kilowattimen i markedet som bestemmer prisen.
    Markedet for omsetning av elektrisk kraft ble deregulert gjennom Stortingsvedtak i 1991. Intensjonen var økt effektivisering av kraftproduksjonen, bedre utnyttelse av kraft ressursene og konkurranse for lavere priser til forbrukere og næringsliv. Det markedsbaserte systemet har i stort tjent Norge godt, vi har hatt Europas laveste strømpriser med god forutsigbarhet og en offentlig eid energisektor med stabile
    utbytter. Denne vinteren har utfordret systemet sør for Midt-Norge og gjennom den økte tilknytningen til det europeiske markedet har vi i langt større grad enn tidligere importert effekter fra dette kraftmarkedet med høye priser og store svingninger.
    Kraftmarkedet kan sammenlignes med å gå fra et gammeldags hus med små oppdelte rom og en ovn i hvert rom til en moderne åpen planløsning. Vi fikk jevn temperatur i huset og en mer effektiv oppvarming. Problemet er at når vi koblet oss til
    det mye større markedet i Europa blir det som å åpne ytterdøra hele vinteren. Det blir temperaturen ute som også bestemmer temperaturen inne. Når EU i tillegg legger om sin kraftproduksjon til mer fornybar, men uregulerbar kraft, øker CO2 -avgiften og vi mangler nok gass i markedet får vi den situasjonen vi har nå.
    Det grønne skiftet gir store muligheter for ny industri i Norge. Felles for batterifabrikker, hydrogenproduksjon og ny prosessindustri er at det krever store mengder fornybar kraft. Vi må legge til rette for at Norge tar en ledende posisjon som
    industrinasjon inn i det grønne skiftet og at vi foredler vår fornybare kraft lokalt gjennom videreutvikling av den eksisterende industrien og at vi tiltrekker oss den nye
    industrien. Disse effektene må håndteres med politisk handlekraft som gjenoppretter forutsigbarheten og lavere kostnader både for folk flest og næringslivet.
    De fleste norske kraftprodusentene er i offentlig eie, og de har en god fortjeneste, også med normal strømpris. Siden begynnelsen av 1900-tallet har dette vært et
    spleiselag som har gitt oss billig elektrisk strøm. Og da er det bare rimelig at dette skal komme norsk næringsliv og norske innbyggere til gode.
    Ingen er tjent med sånne svingninger i strømprisen som vi har hatt fra 2020 til 2021.
    Det er ødeleggende for forutsigbarheten til både produsenter og forbrukere. Nå må politikerne komme på banen og sikre forutsigbarhet for våre innbyggere, den kraftforedlende industrien og næringslivet ellers. Svært mange lokalsamfunn er
    bygget opp rundt hjørnesteinsbedrifter i den kraftforedlende industrien. Disse har behov for langsiktige avtaler til bærekraftig pris. Dette har vært det fortrinnet denne
    industrien er bygd opp på, og som den er helt avhengig av for å kunne konkurrere på verdensbasis.
    Derfor krever vi:
    ● Effektene i kraftmarkedet høst/vinter 21-22 må utredes av den nylig nedsatte energikommisjonen og tiltak som bidrar til gjenoppretting av forutsigbare strømpriser må identifiseres.
    Dette innebærer bland annet:
    ● Staten må være en mer aktiv eier i Statkraft og Statnett og sørge for at selskapene oppfyller sine samfunnsoppdrag for Norge.
    ● Utrede og benytte det nasjonale handlingsrommet for begrensninger i eksport ved anstrengt kraftsituasjon og som forebyggende tiltak ved lave fyllingsgrader i vannmagasinene
    ● Øke ambisjonsnivået og tilrettelegge for ny grønn industri hvor vi foredler kraftressursene lokalt
    ● At den kraftforedlende industrien må sikres langsiktige avtaler med bærekraftige priser.
    ● At Norge utnytter potensialet for økning av produksjonen i eksisterende vannkraftverk.
    ● Eierskapet for vannkraftverk og nett skal forbli på norske hender.
    ● Vi må droppe elektrifiseringen av sokkelen med strøm fra land – gi oljeselskapene støtte til utslippsfri kraftproduksjon gjennom havvind, samtidig som vi stiller krav at avgassene fra gassturbinene er renset innen en gitt tidsfrist.
    ● Styrk arbeidet og støtteordninger gjennom Enova og andre offentlig organ for reell energiøkonomisering. Bedrifter og forbrukere må settes i stand til å redusere eget forbruk innenfor forsvarlige økonomiske rammer.
    ● Styrk arbeidet med alternative energiformer som geoenergi/jordvarme og med bioenergi – norske skoger flyter over av biomasse."

    6.7 Et løft for enslige
    Fra Løkken Arbeiderlag.

    Styrets innstilling:
    Forslaget vedtas av årsmøtet og oversendes årsmøtet i Trøndelag Arbeiderparti
    Vedtak:
    Som styrets innstilling, enstemmig vedtatt.

    VEDTATT TEKST:
    "Dagens politiske løsninger i Norge bygger i stor grad på en tradisjonell forståelse av en husholdning, der det ofte legges til rette for par og familier. I lyset av det blir den
    stadig voksende gruppen enslige, stående utenfor.
    Tall fra SSB for 2021 viser at omtrent 40% av norske husholdninger er mennesker som bor alene. I Oslo består over halvparten av husholdningene av én person. Det er
    altså helt vanlig å være aleneboende i Norge i dag, men vi mangler en god politikk for denne gruppen. Mange er dagens ordninger er rettet mot familier, og det snakkes
    mye om en god familiepolitikk. Det er viktig og veldig bra. Likevel står 2 av 5 nordmenn, de enslige, uten store tilrettelegginger. Ensliges tilstedeværelse og utfordringer må anerkjennes. Denne gruppa består av mange ulike mennesker i ulike situasjoner. Felles for dem er at de ikke har noen å
    dele ansvaret for husholdningen sin med, og at de er alene om å betjene alle daglige utgifter.
    Hvordan samfunnet forholder seg til aleneboerne er et spørsmål om holdninger og fordeling. Mange av våre ordninger i Norge i dag bygger på en forutsetning om at så godt som alle tilhører den klassiske kjernefamilien og har noen å dele sine
    økonomiske forpliktelser med. Dette dreier seg for eksempel om kommunale avgifter, som vei, vann og renovasjon. I tillegg kommer en mengde andre utgifter som forsikring, telefonavgift og utgifter til strøm. I det siste har mange av de vanlige
    utgiftene økt - for eksempel utgifter til strøm og drivstoff.
    Mange av slike utgifter er relativt faste, uansett om det er én eller flere som står for å dekke dem. Kort sagt kan vi si at husholdninger bestående av en inntekt bidrar mer til
    fellesskapet enn husholdninger bestående av flere personer, fordi de ikke har noen å dele utgiftene med.
    Dagens boligmarked er et godt eksempel på situasjoner der aleneboende stiller aller svakest. Mange plasser i Norge er det fullstendig urealistisk for en enslig person å eie egen bolig. Også leieprisene er stadig voksende, og utgjør en stadig voksende belastning i forhold til inntekt.
    Sykepleierindeksen fra 2020 viser at enslige sykepleiere kun kan kjøpe 1,3 % av boligene i Oslo, og 22,8% av boligene i Trondheim. For mange er drømmen om egen bopel uoppnåelig med mindre man får hjelp av andre til å finansiere den. Boligene i Norge har aldri vært dyrere.
    Fra før vet vi at forskjellene i Norge øker, og vedvarende lavinntekt er et problem som rammer skjevt, gjerne aleneboende eldre, trygdede og aleneforsørgere med barn.
    For å utjevne ulikheten i samfunnet, er det viktig med gode ordninger for enslige. Det kan for eksempel være skattefradrag for enslige eller bedre tilrettelegging på boligmarkedet, uten at det fører til at prisene fortsetter å øke.
    I dag faller enslige utenfor mange av fellesskapets ordninger som gavner familier og par. Denne gruppa fortjener også å bli sett og ivaretatt av fellesskapet."

    6.8 Det grønne skiftet forsinkes på grunn av mangelfull skogpolitikk over mange år.
    Fra Løkken Arbeiderlag.

    Styrets innstilling:
    Forslaget vedtas av årsmøtet og oversendes årsmøtet i Trøndelag Arbeiderparti
    Vedtak:
    Som styrets innstilling, enstemmig vedtatt.

    VEDTATT TEKST:
    "Det grønne skiftet forsinkes på grunn av mangelfull skogpolitikk over mange år.
    Ifølge rapporten «Tilstand i foryngelsesfelt» fra NIBIO, går det frem at 38 prosent av hogstflatene ikke er plantet tilfredsstillende. 22 prosent holder på ingen måte kravene
    i skogloven. I skogreisingsarealene langs kysten gjenplantes bare 50 prosent. Disse arealene gror nå igjen med krattskog.
    Regjeringen Støre vil snu denne utviklingen gjennom en langt mer aktiv skogpolitikk og starter sine 11 opplista tiltak slik: Øke tilskuddet til skogplanting, ungskogpleie og
    andre skogkulturtiltak for å øke CO2 -opptaket og sikre ressursgrunnlaget for industrien. Og avslutter kapittelet på denne måten: Gjennomføre skogvernet på en måte som får minst mulig konsekvenser for avvirkinga og skognæringa sine
    muligheter til å bidra i det grønne skiftet.
    Årsmøte i Løkken Arbeiderlag registrerer med tilfredshet denne tydelige målsettingen i skogpolitikken. Løkken Arbeiderlag har gjentatte ganger understreket behovet for økt satsing på planting og ungskogpleie dersom en skal lykkes med det grønne skiftet, samt nå målet om et karbonnøytralt samfunn innen 2050. En viktig oppfølging må bli å gi den lokale skogforvaltningen sterkere sanksjonsmidler for å sikre en effektiv oppfølging av skogloven når det gjelder
    planting og ungskogpleie.
    At regjeringen vil veie skogvernet opp mot behovet for skogsvirke i det grønne skifte fremstår fornuftig, all den tid det er store områder som verner seg selv på grunn av
    beliggenhet. I Trøndelag anser skogmyndighetene at tilnærmet 20 prosent av den produktive skogen er utilgjengelig for hogst på grunn vanskelig terreng og lange
    avstander."

    6.9 Involvering av ungdomsråd

    Fra Orkland Arbeiderlag

    Styrets innstilling:
    Forslaget oversendes kommunestyregruppa.
    Vedtak:
    Som styrets innstilling, enstemmig vedtatt.

    VEDTATT TEKST:
    "Involvering av ungdomsråd
    Det har vært noen avisoppslag om blandt annet økte forskjeller, motepress, kroppspress og klassemiljø i Orklandsskolen den siste tiden. Dette endte opp i en
    stor debatt om skoleuniformer. De som vet best hvordan dette oppleves, er ungdommene selv. Dette er derfor en sak vi mener de bør se på i elevrådene og Ungdomsrådet.
    Forslag: Orkland Arbeiderparti er glad for at ungdommen engasjerer seg, de er en viktig stemme i Orkland som må lyttes mer til. Vi oppfordrer derfor kommunen til å involvere elevrådene i arbeidet med skolemiljø, kroppspress, motepress og andre aktuelle problemstillinger og komme med innspill og forslag til tiltak til politikerne."

    6.10 Trafikksikkerhet på Fannrem

    Fra Orkla Arbeiderlag

    Styrets innstilling:
    Årsmøtet støtter intensjonen og oversender forslaget til kommunestyregruppa.
    Vedtak:
    Som styrets innstilling, enstemmig vedtatt.

    6.11 Tilskudd bevaringsverdige bygg
    Fra Orkanger Arbeidersamfunn

    Styrets innstilling:
    Årsmøtet støtter intensjonen og sender forslaget over til kommunestyregruppa.
    Vedtak:
    Som styrets innstilling, enstemmig vedtatt.

    6.12 Egnet tomt til ny ungdomsskole på Orkanger

    Fra Orkanger Arbeidersamfunn

    Styrets innstilling:
    Orkland Arbeiderparti vil gjennom arbeidet med arealplan sikre egnet areal til ny ungdomsskole på Orkanger. Forslaget oversendes som innspill til kommunestyregruppa.

    Vedtak:
    Som styrets innstilling, enstemmig vedtatt.

  • Sak 7. Valg

    7.1 Styret og revisorer
    Sivert Dombu orienterte årsmøtet om valgkomiteens arbeid med innstilling til nytt styre.

    Det ble ikke fremmet andre forslag. Det ble imidlertid presisert at Kvinnekontakt Marita H. Owen velges for 1 år.

    Vedtak:
    Valgkomiteens innstilling ble valgt ved akklamasjon.

    Forslag til fagligpolitisk utvalg:
    Det ble ikke fremmet andre forslag

    Vedtak:
    Valgkomiteens innstilling ble valgt ved akklamasjon

    7.2 Valgkomite

    Det ble ikke fremmet nye forslag, men Helga Romundstad ble valgt som leder.

    Vedtak:
    Valgt ved akklamasjon

    7.3 Utsendinger til representantskapet i Trøndelag arbeiderparti

    Styrets innstilling:

    1. Hanne Nyhus
    2. Are Hilstad
    3. Trude Tevik Gulbrandsen

    Vara:
    Svein Erik Jørgensen
    Olga Ucinska
    Marita Hammervik Owen
    Vedtak:
    Valgt ved akklamasjon

    Forslag til ny nominasjonskomite
    Det ble ikke fremmet andre forslag

    Vedtak:
    Styrets forslag ble valgt under ett ved akklamasjon

    Forslag til ny programkomite
    Det ble ikke fremmet andre forslag

    Vedtak:
    Styrets forslag ble valgt under ett ved akklamasjon

    7.6 Delegater til årsmøtet i Trøndelag Arbeiderparti
    Årsmøte avholdes 26. -27.mars 2022.
    Under møtet ble noen av delegatplassene endret, dette etter ønske fra delegatene selv.

    FORSLAG TIL ÅRSMØTEDELEGATER:
    1. Hanne Nyhus
    2. Svein Erik Jørgensen
    3. Olga Ucinska
    4. Are Hilstad
    5. Malin Skjuleng
    6. Kjell Arve Berg
    7. Trude Tevik Guldbrandsen
    8. Sivert Dombu
    9. Marit Halsetrønning
    10. Jan Haugen
    11. Kristine Solli
    12. Inge Helgeton
    13. Berit Solem
    14. Odd Arild Svartbekk
    15. Magni Skålholt Løseth

    Vara
    16. Tormod Solem Slupphaug
    17. Marita Hammervik Owen
    18. Hans Bernhard Meland
    19. Helga Romundstad
    20. Lisa Ofstad
    21. Thomas Eggan
    22. Åse-Liljan Berg
    23. Fredrik Evjen
    24. Karin Røttereng
    25. Håkon Dollis
    26. Elena Selbekk
    27. Atle Olav Sognli
    28. Vibeke Mehlum
    29. Tore Kristiansen
    30. Unni M. Resell
    31. Hans Peter Brøndbo
    32. Karen Unni Knudsen
    33. Antonis Hatzimarkos
    34. Svanhild Aune
    35. Olav Huseby
    36. Jorodd Asphjell
    37. Ellen Haugen Bergsrønning

    Forslag til vedtak:
    Ny innstilling ble enstemmig vedtatt.
    Styret får fullmakt til å supplere varalista ved behov.